Å være paksisstudent er ingen spøk for oss uten evne til å huske navn!
Etter en hilserunde på avdelingen fikk jeg vite at dersom jeg sier "hei.... Marte?" er jeg på god vei til å ha riktig.
(Markerer bak øret : Dersom du får ei jente en gang, kall henne Marte om du ønsker et faglig stekt barn!)
Plutselig er det lunch, her drikker man te, masse te og spiser brun mat med ukjent innhold, brun fisk, brun suppe, brune brødskiver. man har interessante samtaler rundt bordet om bosettingsmønster (men som jeg senere har erfart heter, bosettingssystemer) på Svalbard.
Innser at mine kunnskaper om temaet begrenser seg til et tv-program (Migrapolis? Norge rundt?) jeg så for en md tilbake. Der jeg så damer fra Thailand reise til Svalbard for å vaske. Ikke noe å skryte av i dette selskapet. Jeg holder heller munn og prøver å suge til meg lærdom om dette litt snevre temaet.
Møteformer.
Nøye planlagte møter er et must. Folk dukker opp på tiden halv to, gjerne med en kopp te. Gjør seg klar til å lytte først og fremst. Temaet for møtet er bosettingssystemer. Denne temagruppen skal gå på tvers av avdelingene, noe som viser seg å være liltt problematisk for noen. Å endre på en eksisterende struktur er ikke en enkel sak. Verken i teorien, eller i praksis. Spørsmålet blir : liker forskere helst å sitte på sitt eget kontor og drive med sitt fagfelt? Er forskere redd for at andre som har annen bakgrunn, men som fortsatt er forskere, kan ha kunnskaper om deres felt også? Eller er det bare strukturen som er ukjent og uvant?
Jeg merker igjen at kunnskapsnivået er høyt og spenner bredt. Jeg har lyst til å spørre om ting hele tiden, men holder kjeft siden jeg ikke er student i forelesning her. Skriver ned ord jeg ikke forstår.
dagens ord :
Akkvisisjon - fordelaktig ervervelse.
morfologisk - læren om former (kom på at jeg en gang hadde lært dette ordet på skolen, og jubler over at jeg ikke er sååååå kunnskapsløs som jeg føler meg).
Vandrer hjem og tenker at jeg må lese, lese, lese og tenke masse slik at munnen min kan komme med noe fornuftig, om ikke annet under lunchen.
Plutselig er det lunch, her drikker man te, masse te og spiser brun mat med ukjent innhold, brun fisk, brun suppe, brune brødskiver. man har interessante samtaler rundt bordet om bosettingsmønster (men som jeg senere har erfart heter, bosettingssystemer) på Svalbard.
Innser at mine kunnskaper om temaet begrenser seg til et tv-program (Migrapolis? Norge rundt?) jeg så for en md tilbake. Der jeg så damer fra Thailand reise til Svalbard for å vaske. Ikke noe å skryte av i dette selskapet. Jeg holder heller munn og prøver å suge til meg lærdom om dette litt snevre temaet.
Møteformer.
Nøye planlagte møter er et must. Folk dukker opp på tiden halv to, gjerne med en kopp te. Gjør seg klar til å lytte først og fremst. Temaet for møtet er bosettingssystemer. Denne temagruppen skal gå på tvers av avdelingene, noe som viser seg å være liltt problematisk for noen. Å endre på en eksisterende struktur er ikke en enkel sak. Verken i teorien, eller i praksis. Spørsmålet blir : liker forskere helst å sitte på sitt eget kontor og drive med sitt fagfelt? Er forskere redd for at andre som har annen bakgrunn, men som fortsatt er forskere, kan ha kunnskaper om deres felt også? Eller er det bare strukturen som er ukjent og uvant?
Jeg merker igjen at kunnskapsnivået er høyt og spenner bredt. Jeg har lyst til å spørre om ting hele tiden, men holder kjeft siden jeg ikke er student i forelesning her. Skriver ned ord jeg ikke forstår.
dagens ord :
Akkvisisjon - fordelaktig ervervelse.
morfologisk - læren om former (kom på at jeg en gang hadde lært dette ordet på skolen, og jubler over at jeg ikke er sååååå kunnskapsløs som jeg føler meg).
Vandrer hjem og tenker at jeg må lese, lese, lese og tenke masse slik at munnen min kan komme med noe fornuftig, om ikke annet under lunchen.
